Milepæl innen infrastruktur: To store Sporveien-prosjekter oppnår glimrende resultater

Det er bare noen hundre meter mellom to store prosjekter som skal forbedre reisehverdagen for 100.000 T-banepassasjerer hver dag – Oppgradert Majorstuen stasjon og nye Diakonhjemmet stasjon.

På Majorstuen er Isachsen Anlegg godt i gang med forbredende arbeider, mens tilbudsfristen for hovedentreprisen var i forrige uke. På Diakonhjemmet starter bygging først i 2027. Likevel kan begge prosjekter allerede nå smykke seg med bokstavelig talt glimrende miljøarbeid – begge har oppnådd «Excellent» BREEAM-sertifisering for prosjekteringsfasen.

– Den britiske BREEAM-validatoren kunne fortelle oss at Sporveien er først ut med å sertifisere prosjekteringsfasen av infrastrukturprosjekter i Norge. Vi vet det er viktig å jobbe med bærekraftige løsninger tidlig i prosjektene, og besluttet allerede i planleggingsfasen at vi ønsket slik miljøsertifisering for Majorstuen og Diakonhjemmet, sier utbyggingssjef Hanna Rachel Broch i Sporveien.

– Må brenne for oppgaven

Broch retter en stor takk til Dereje Asefa, som har vært ansvarlig for SHA og ytre miljø ved de to Sporveien-prosjektene før han nylig gikk til Bane NOR.

– Du trenger engasjerte medarbeidere som drar prosjektorganisasjonen i riktig retning. Asefa tok på eget initiativ videreutdanning, slik at vi bygget bærekraftskompetanse internt. Da er det gøy at arbeidet har gitt resultater som overgår målene vi satte oss, sier utbyggingssjefen i Sporveien.

– Begge prosjektene hadde som målsetting å oppnå «Very good», men oppnådde «Excellent» med 82,2 poeng for Diakonhjemmet og 84,3 poeng for Oppgradert Majorstuen stasjon, godt over våre opprinnelige ambisjoner, konstaterer Asefa selv.

Han retter en stor takk til rådgiver Team Major, som blant annet har bidratt med grundige analyser.

2100 tonn CO2-ekvivalenter

Sentralt i BREEAM Infrastructure-sertifiseringen for Majorstuen- og Diakonhjemmet-prosjektene er å finne nye løsninger slik at prosjektene oppnår minimum:

• 20% reduksjon i klimagassutslipp målt mot standard prosjektgjennomføring i Norge
• 10% reduksjon i energiforbruk
• 60% av alt avfall (eksklusive farlig avfall) blir klargjort for ombruk, resirkulering eller materialgjenvinning

Dette er oppfylt i Sporveiens to prosjekter.

De valgte løsningene sikrer en klimagassreduksjon på 1300 tonn CO2-ekvivalenter for Majorstuen og med 800 tonn CO2-ekvivalenter for Diakonhjemmet-prosjektet.

Store energibesparelser

Reduksjon av antall sporveksler på Majorstuen vil redusere energiforbruket fra rundt 525.000 kWh/år til 175.000 kWh/år. I tillegg vil optimalisering av sporvekselvarme redusere energiforbruket med rundt 70 % per veksel, både på Majorstuen og Diakonhjemmet.

Sporveien har et krav om 95 % sorteringsgrad på avfall som produseres i prosjektene. På Majorstuen skal 19 % av rivemassen brukes direkte i prosjektet, hovedsakelig teglstein som skal ombrukes på et nytt likeretterbygg, mens vurderingene for Diakonhjemmet viser at 88 % av bygge- og riveavfall kan ombrukes/gjenbrukes.

Et lite kinderegg

Videre har prosjektet mål om å gjenbrukes massene som graves istedenfor å deponere og kjøpe inn nye masse for å fylle opp utgravde grøfter.

– Vi har gjennomført analyser i prosjekteringsfasen som tilsier at ca 90 % av massene er gjenbrukbare som prosjektene vil utnytte.

For Sporveien er det et lite kinderegg. Man sparer transportkostnader og forurensning ved ikke å måtte frakte massene bort eller kjøre inn nye masser. Kostnadene til deponiet og kjøp av nye masser faller bort. Tiltaket reduserer ikke minst belastningen for lokalmiljøet på Majorstuen, med færre lastebiler som må passere.

– Byggeprosjekter er krevende for naboene, og da er det fornuftig på alle vis å fjerne støvete og støyende lastebiler fra trafikken så langt vi kan, sier Asefa.

Solceller gir mening

Sporveien bygger også en ny likeretter på Majorstua området for å ha strømforsyning nok til Fornebubanen står klar i 2029. Denne vil kles med solcellepaneler, som gjør den mer enn selvforsynt.

– I mye større grad enn før har vi gjort levetidsbaserte kostnadsberegninger, noe som forsvarer investeringskostnaden for solcelleanlegget. Anlegget er estimert å produsere 44.000 kWh i året, mens forbruket vil ligge på 25.000 kWh i året. Vi blir netto strømprodusent, som kan brukes for eksempel til belysning eller annet utstyr, sier Asefa.

Naturmangfold

For Diakonhjemmet stasjon er det spesielt bevaring av naturmangfold som har vært viktig i prosjekteringsfasen.

– Prosjektet er planlagt slik at vi tar vare på viktige trær slik at området beholder sitt grønne preg. Naturmangfold har stått høyt på prioriteringslisten for Sporveien i prosjekteringen, siden trærne fungerer som habitat for ulike organismer, sier Asefa.

Bedre byggefase

Ingeborg Krigsvoll, som leder begge prosjektene, ser på de gode BREEAM-resultatene som en bekreftelse på god praksis i Sporveien.
– For meg som prosjektleder forteller de gode karakterene at prosedyrene våre er veldig gode i seg selv. Dette er slik vi jobber, og nå har vi dokumentert at det er godt, sier Krigsvoll.

Ved å sertifisere prosjekteringsfasen tror hun grunnlaget er lagt for en bedre byggefase, og et enklere samarbeid mellom entreprenør og byggherre.
– Jo bedre kvalitet i arbeidsgrunnlaget, jo bedre blir samarbeidet. Vi tror dette gir oss færre disputter om endringer underveis i byggefasen, sier Krigsvoll.

Byggefasene til de to prosjektene skal også sertifiseres i BREEAM på et «Excellent» nivå da Sporveien har lagt inn sertifiseringen som kontraktskrav.

Sporveien er Norges største leverandør av kollektivtransport målt i antall reiser. I datterselskapene. Sporveien T-banen, Sporveien Trikken og Unibuss ble det i 2023 gjennomført 256 millioner enkeltreiser. Konsernet har 3700 ansatte, og i 2023 hadde selskapet en omsetning på 5,6 milliarder kroner.

 

Sporveien eier, utvikler og forvalter infrastrukturen knyttet til T-bane og trikk - det vil si skinner, stasjoner, tuneller, baser, bygninger og signalanlegg. Konsernet har også et helhetlig ansvar for driften av kollektivtrafikken, inkludert vedlikehold og oppgraderinger av vogner, busser, skinner og annen infrastruktur.

 

Sporveien eier i tillegg datterselskapene Sporveien Vognmateriell, Sporveien Bussanlegg og Sporveien Media. Sporveien er 100 prosent eid av Oslo kommune.

 

Sporveien skal bidra aktivt til at Oslo har et fremtidsrettet, sikkert og miljøvennlig kollektivtilbud som ivaretar innbyggernes mobilitetsbehov. Vi skal bidra til å forvalte ressursene i kollektivsystemet slik at samfunnet får mest mulig kollektivtrafikk for pengene.

Les mer