Sporveien får 20 nye vognsett til T-banen

– Med 20 nye T-banesett kan enda flere Oslo-folk til å få glede av T-banen. Fra 2029 skal nye vogner frakte folk på Fornebubanen, men de skal også kjøre i hele T-banenettet og øker dermed kapasitet både øst og vest i byen. T-banen er uslåelig når det kommer til både reisetid og komfort, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.

Over hele byen: Nye vogner bidrar at Sporveien har tilstrekkelig antall tog å kjøre med når Fornebubanen står klar i 2029.

Leverandøren av de nye T-banevognene er spanske CAF – samme selskap som har levert de nye trikkene som gradvis er blitt satt i drift i Oslo de siste årene.

– De nye trikkene oppfattes som attraktive og tilgjengelige, og jeg tror Oslo-folk vil bli veldig glad i de nye T-banevognene våre også. De er mer moderne, tilbyr ny funksjonalitet, men gir først og fremst T-banen tilstrekkelig kapasitet for å møte trafikkveksten som kommer de neste årene, sier Sjule.

Myke linjer: Nye vogner har et spennende, nytt design.

4 satsninger, ett mål

T-banen økte i 2023 antall reisende fra 101 til 112 millioner, og det er ventet sterk vekst frem til 2030. Viktige bidragsytere for å kunne øke antall avganger er Fornebubanen, nytt signal- og sikringssystem CBTC, og oppgradert Majorstuen stasjon. I 2030 skal T-banen etter planen frakte 30 millioner flere passasjerer enn i dag.

– Oslo-folk kjenner godt til både Røabanen, Grorudbanen og Østensjøbanen – og snart kan vi legge til Fornebubanen med dens 6 nye stasjoner og 7,7 kilometer med dobbeltspor i tunnel. Infrastrukturen blir fantastisk, men vi må også ha tog til å kjøre på de nye skinnene. Det har vi sikret nå gjennom kontrakten med CAF, som er en stor og pålitelig leverandør. De har svart ut kravene våre på en veldig god måte, sier Sjule.

Bedre av- og påstigning: Bredere dører skal bidra til mer fleksibel av- og påstigning . Montasje: Zaha Hadid Architects og A_Lab/Sporveien.

Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen er overbevist om at nye vogner blir et løft for passasjerene.

– Vi i Ruter gleder oss til passasjerene kan gå ombord i nye t-banevogner. De har enda bredere dører som gir oss mer effektiv av- og påstigning. De nye vognene øker kundeopplevelsen, vi får bedre informasjonssystem om bord og sikkerheten blir enda bedre for passasjerer og førere.

Moderne: Nye vogner får digitale skjermer, blant annet over dørene.

Forskjellige, men like

Selv om Oslo får splitter nye T-banevogner, har det vært et viktig mål at de er tilpasset infrastrukturen og driften til Sporveien. De blir altså ikke vesentlig forskjellige fra dagens vognsett, som er mellom 10 og 18 år gamle. Disse ble produsert av Siemens i Østerrike og levert til Oslo mellom 2006 og 2014.

– De nye vognene supplerer den T-baneflåten vi har i dag, og vi øker til 135 vognsett totalt. Når vi utvider T-banen er det viktig å kjøpe tog som kan gli rett inn på våre spor og baser. Det er mye bærekraft i at nye tog er godt tilpasset vår drift og infrastruktur. Men de vil selvfølgelig oppfattes som mer moderne for passasjerene, og gi en enda bedre brukeropplevelse, sier Sjule.

Tilpasset: Nye vogner går inn i eksisterende infrastruktur.

Første leveranse av nye togsett skjer mot slutten av 2027, og i 2029 skal 12 av 20 trevognsett være på plass, før resten leveres i 2030.

Sikkerhet: Nye vogner får bedre bremsesystemer som vil håndtere glatt føre enda bedre. Alle illustrasjoner: Sporveien

Fakta om vognanskaffelsen:

Sporveien kjøper inn 20 nye trevognsett til T-banen i Oslo. De kommer i tillegg til eksisterende flåte på 115 vogner.

Vognene leveres i perioden 2027-2030. De første vognene vil brukes til testing, og 12 trevognsett skal være levert innen 2029, samme år som Fornebubanen skal stå ferdig.

Byrådet vedtok 2. mai å utløse 350 millioner kroner av usikkerhetsreserven og sikret dermed tilstrekkelig finansiering for anskaffelsen av 20 vognsett. Styringsrammen er nå på 3.227 millioner kroner.

Svak kronekurs og høyere rentenivå er årsakene til at investeringskostnaden er økt fra investeringsbeslutning i februar 2022.

De tekniske løsningene er basert på velprøvd teknologi. Vognene er tilpasset nordiske forhold, har relativt lavt energiforbruk og et innbydende passasjergrensesnitt.

Noen viktige forbedringer:

Dørene blir litt bredere (1,4 meter) for bedre flyt ved av- og påstigning

Informasjonssystemet blir mer moderne, med digitale skjermer i takbuen og andre steder i vognen.

Vognene blir mer energieffektive. Co2-målere gir behovsstyrt påfyll av frisk luft.

Vi kan få multifunksjonsområder i hver vogn som gir bedre plass til rullestoler, barnevogner og sykler.

Dørene får tydeligere varsling ved åpning/lukking gjennom lysstyring (grønt/rødt diodelys på dørene)

Vognsidekamera og deteksjonssystem mellom vognene bidrar til styrket sikkerhet

Pussekloss på alle hjul og magnetskinnebrems på endeboggier gir enda bedre forutsetninger for å bremse på glatte skinner

Mer omfattende system for feildeteksjon og tilstandsovervåkning legger til rette for mer effektivt vedlikehold

For spørsmål:

Kontakt kommunikasjonsrådgiver Sven Chr. Stenvaag, Prosjektkommunikasjon Sporveien

sven.christian.stenvaag@sporveien.com

Tlf: 90 87 37 86

Sporveien er Norges største leverandør av kollektivtransport målt i antall reiser. I datterselskapene. Sporveien T-banen, Sporveien Trikken og Unibuss ble det i 2023 gjennomført 256 millioner enkeltreiser. Konsernet har 3700 ansatte, og i 2023 hadde selskapet en omsetning på 5,6 milliarder kroner.

 

Sporveien eier, utvikler og forvalter infrastrukturen knyttet til T-bane og trikk - det vil si skinner, stasjoner, tuneller, baser, bygninger og signalanlegg. Konsernet har også et helhetlig ansvar for driften av kollektivtrafikken, inkludert vedlikehold og oppgraderinger av vogner, busser, skinner og annen infrastruktur.

 

Sporveien eier i tillegg datterselskapene Sporveien Vognmateriell, Sporveien Bussanlegg og Sporveien Media. Sporveien er 100 prosent eid av Oslo kommune.

 

Sporveien skal bidra aktivt til at Oslo har et fremtidsrettet, sikkert og miljøvennlig kollektivtilbud som ivaretar innbyggernes mobilitetsbehov. Vi skal bidra til å forvalte ressursene i kollektivsystemet slik at samfunnet får mest mulig kollektivtrafikk for pengene.

Les mer